Til Bergen? Ja, hvorfor ikke?
Visste du at Bergen er den eneste større by i Skandinavia som ikke har sitt eget klokkespill? Hvordan har bergenserne kunnet leve uten dette så lenge? Ikke vet vi, men nå arbeides det med saken.
Vi i Johanneskirken har i flere år båret på tanken og nå er planene klare. Det forrige (og siste!) Johannes menighetsråd vedtok å stille seg bak idèen og gav klarsignal for videre arbeid i 2001. Nå regner vi med at også det nye menighetsrådet synes dette er spennende.
Johanneskirken med sin majestetiske beliggenhet midt i et universitetsområde har alle forutsetninger som skal til for at et slikt prosjekt skal bli vellykket. Da gjenstår det i neste omgang å finne økonomiske løsninger som kan realisere et relativt kostbart prosjekt. Det er sikkert mange bedrifter og andre som kan tenke seg sin signatur eller initialer inngravert på en klokke eller flere?
Historikk om klokken.
Historien forteller oss at orienten var klokkens hjemland og at Kina oppfant klokken 2634 år før Kristus. Trolig er det en utvikling fra bronsestøpingens lange historie hvor man fant ut at et fat eller en vase støpt i bronse ga en kraftig, klar og vakker lyd. De gamle bronsestøpere utviklet så etter hvert den vel kjente klokkefasongen. Klokkestøper kunsten spredde seg så fra Kina, Japan, India via Russland, Nord Afrika og så til de Europeiske land hvor man antar at kristendommen begynte å kalle til gudstjeneste med klokker første gang under katakombetiden i Roma på 4-500 tallet. Til de nordiske land var det biskop Ansgar som innførte bruken av klokken rundt år 835.
Da man på 1300 tallet tok i bruk tårnur lot man ofte to eller flere klokker lyde for å markere timene. Dette var trolig begynnelsen til dagens klokkespill. På 1500 tallet var man kommet så langt at man forsynte klokkene med et klaviatur slik at man lett kunne spille forskjellige melodier.
Et mekanisk betjent klokkespill er i prinsippet et konsertinstrument. Klokkenisten benytter et såkalt stokkeklaviatur hvor tangentene er direkte forbundet med klokkens kolbe via tråder og overføringsledd. Klokkenisten har full kontroll over hver enkelt tone og dermed optimal utrykksfrihet i spillet. Som på andre instrumenter har man en unik mulighet for dynamikk. Variasjon av anslaget bestemmer klangens styrke og kvalitet. Et klokkespill defineres som konsertklokkespill dersom det har en omfang på minst tre oktaver samt mulighet for manuelt spill via stokkeklaviatur som her beskrevet. Det finnes i dag ca 600 konsertklokkespill i 20 land. I Norge er klokkespillet av nyere dato og konsertklokkespill finnes i f. Eks. Molde Domkirke, Nidarosdomen, Stavanger Domkirke, (og Oslo Domkirke som monteres i 2003), Sandefjord og Bragernes kirke, Vår Frelser kirke i Haugesund, samt Oslo Rådhus. I tillegg finnes Olsen Nauens klokkestøperis transportable konsertklokkespill på 52 klokker.
Via urverk og automatikk kan et klokkespill også besørge kvarterslag og timeslag samt avspille ritorneller, dvs. små melodier tilknyttet timeslagene samt også melodier med lengre varighet. Manuelt spill kan også utføres via eget elektrisk spillepult. Felles for all automatikk er at via elektriske impulser kan man ikke nyansere da alle kolbeslagene blir like kraftige.
Denne artikkelen bygger på informasjon fra Olsen Nauen Klokkestøperi AS (Etabl. 1844) i Tønsberg som har levert anbud og som for øvrig er den eneste leverandør i Norge.
